Inkludering, vennlighet og respekt

2015 er over, og som alle andre år har dette året også vært begivenhetsrikt! 2015 var året da jeg vant tre gullmedaljer sammen med Djerv innebandy damer. Det var og året da jeg publiserte flere av mine undervisningsopplegg på bloggen – noe som fikk stor respons!

2015 var dessuten året jeg bestemte meg for å slutte som lærer. Jeg startet opp på økonomistudier samtidig som jeg fortsatte jobben i Trigo. Rett før jul fikk jeg telefon fra Trivselsleder AS med tilbud om jobb, jeg sa ja!

2016 blir derfor det første året jeg skal jobbe 100%, og jeg gleder meg til alle utfordringene og de innholdsrike dagene i året som kommer. Jeg er ansatt som prosjektleder for Aktiv TL-undervisning og Ungdomsskolemodellen. Aktiv TL-undervisning skal bidra til at elevene lærer gjennom praktisk erfaring, så her er det bare å komme i det kreative hjørnet.

For de som ikke har hørt om Trivselsprogrammet før, så er deres mål å:

  • Fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene
  • Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner
  • Redusere konflikter blant elever
  • Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

Jeg gleder meg til å videreutvikle ungdomsskolemodellen og lytter gjerne til tips og inspirasjon fra leserne. Dersom du jobber i skolen og har vært innom Aktiv TL-undervisning så send meg gjerne en mail dersom du har tips til nye opplegg, endringer eller om det er annet du ønsker å formidle. For de som jobber på ungdomsskolen og har TL så er vi gjerne interessert i å høre hvordan dere gjør det, og hvordan det fungerer hos dere, eller hva som ikke fungerer. Alle tips, ideer og forslag osv kan sendes til marielle@trivselsleder.no

logo

 

Advertisements

Begrepsinnlæring i matematikk – gloseprøve del 2

I går la jeg ut dette innlegget om gloseprøve i matematikk. Responsen har vært enorm og de aller fleste er positiv. Enkelte har kommentert at de er skeptisk til pugging og prøve. For de som faktisk leste innlegget så fikk de nok med seg at det ikke var det som var mitt formål. Pugging kan være nødvendig, men mitt mål var at elevene skulle forstå. Jeg nevnte også at jeg gjennomførte opplegget på ulike måter og at det ikke nødvendigvis var en prøve.

I dette innlegget har jeg derfor lyst å dele noen eksempler med dere på hvordan det kan løses. Her gjelder det selvsagt bare å se mulighetene og ikke begrensningene. Begrepsforståelse er noe alle lærere burde jobbe med, i alle fag. Hvordan det gjøres er selvsagt helt opp til deg, men ideer og inspirasjon vet jeg at jeg selv alltid satte pris på.

Quiz
Øving av ordene eller selve testingen kan foregå som en quiz. F.eks. ved hjelp av kahoot. Mine elever syntes kahoot var veldig gøy, og særlig de som ikke deltok mye i timen ellers kahoot-logo_purpleeller scoret lavt på prøver synes dette var gøy. Konkurranseinstinktet slår til og mange overrasker gjerne seg selv. Dessuten trenger ikke elevene å bruke sitt eget navn når den gjennomføres. Som lærer kan du se hvilke begreper de har mest problemer med å forstå.

No hands
Elevene har fått vite hvilke begreper de skal ha kontroll på til timen og jeg skal teste dem. no-hands-upJeg har tatt med meg to bokser med lapper i. I den ene boksen ligger det navn på elevene og i den andre ligger begrepene. Denne måten å teste elevene på gjennomføres med at det blir trukket opp en og en lapp med hhv navn og begrep. Denne eleven må så forklare begrepet. Forklaringen kan foregå med tegning på tavlen, med ord, eksempler eller andre måter som forklarer begrepet. Dersom en elev står fast kan de andre rekke opp hånden og hjelpe til eller supplere i forhold til det som ble sagt.

Klassen jeg hadde var godt vant med å bruke denne metoden i andre fag, og jeg følte meg derfor komfortabel med å også bruke det i matematikk. 

Den tradisjonelle metoden
«Gloseprøven» kan selvsagt også gjennomføres på en mer tradisjonell måte. I enkelte tilfeller brukte lagde jeg til en prøve der elevene skulle forklare begrepene. Under følger et eksempel på noen av oppgavene jeg lagde da elevene hadde begreper knyttet til «algebra».

    1. Forklar hva et primtall er, og skriv de fire første primtallene.
    1. Hva er produktet av 2 og 3?
    1. Forklar ordene faktor og faktorisering. Ta også med et eksempel som illustrerer.
    2. Hva består en brøk av? Vis med et eksempel.
    3. Skriv et eksempel på
      1. En uekte brøk:
      2. Blandet tall:
    1. Sett på navnene:

Skjermbilde 2015-11-03 kl. 21.05.24

Andre tips
AliasLag til et Alias-spill med begrepene du gjennomgår. Spill dette med jevne mellomrom. Alias er genialt på den måten at man ikke får bruke ord som inngår i ordet. Skal man forklare «rettvinklet trekant» kan man ikke bruke ordene «rettvinklet» eller «trekant». Her må man derfor være kreativ. Kanskje man kan kombinere Alias med en Fantasi hvor man tegner svarene.
Par/gruppe-øvelseSitt sammen to og to (eller i gruppe) og forklar begreper til hverandre. Den andre skal gjette ordet. Kan også gjøres ved å tegne.
Begrepsplakat/tavle (matematisk ordvegg): La elevene lage til en felles plakat hvor de skriver opp viktige ord de har lært i emnet. Slik kan andre også se hva man bør kunne.
Glosebok: Mange skoler opererer allerede med regelbøker i matematikk, men hva med å kombinere det med en glosebok?

Oppsummering
Uansett mener jeg det er viktig å varierer metoden. Enkelte begreper er dessuten gjerne bedre egnet til enkelte opplegg enn andre. For meg var det også viktig at det ikke ble for mye «prøve» i det de skulle, men at elevene samtidig forstod viktigheten av å forstå begrepene. Jeg opplevde at elevene fikk bedre forståelse når de skulle gjøre oppgaver, og da særlig oppgaver med tekst.

Dette var selvsagt bare et lite utvalgt, og det finnes sikkert mange andre gode løsninger der ute. Jeg har aldri sett på meg selv som den mest kreative læreren, men jeg vet at jeg som elev/student foretrekker timer som er litt utradisjonelle, men samtidig lærerike. Det er i hvert fall disse jeg husker. Håper at noen av tipsene var nyttig for deg, og lykke til med dine timer.

Gloseprøve i matematikk – går det an?

Gloseprøve i matematikk – hva for noe? Går det an? Hvordan går det? Hvorfor skal vi gjøre det? Elevene hadde mange spørsmål og jeg hadde selvsagt svarene. 

Klart det går an å ha gloseprøve i matematikk. For å ha forståelse for matematikk og ikke bare pugge regler og anvendelser er det viktig at man kan forstå viktige ord man bruker iSkjermbilde 2015-11-02 kl. 21.22.15 faget. Da jeg i fjor underviste i matematikk bestemte jeg meg for å ha gloseprøve til hvert emne. På arbeidsplanen ville elevene finne «periodens ord».

Ordene hadde jeg plukket ut fra elevenes fagbok supplert med andre begreper jeg mente var nyttig og relevant for emnet. For meg var det da viktig at elevene ikke bare pugget det som stod i boken, men at de faktisk forstod hva det var og kunne forklare med sine egne ord. Der det var mulig ønsket jeg også et eksempel eller en illustrasjon.

For meg var det viktig at mengden med ord ikke ble for stor. Jeg sørget også alltid for å ha forklart begrepet på forhånd slik at det ikke var noe elevene bare måtte lære seg på egenhånd eller pugge hjemme i lekse. Dessuten var det også viktig at de fikk på plass de riktige begrepene, f.eks. formlik, før vi gjennomgikk f.eks. formlike trekanter.

Hvordan kan man så gjennomføre en slik gloseprøve? Følg med på neste blogginnlegg – så skal jeg komme med et par forslag. Det kan nemlig gjøres på flere ulike måter. Det gamle tradisjonelle metoden som man bruker i språkfag er kanskje ikke den beste i matematikk? Kanskje har du noen gode ideer på lur? Her er det bare å være kreativ!

Selv om jeg gjennomførte dette i ungdomsskolen, mener jeg det burde være et must i barneskolen. Flere av elevene har ikke forståelse og kunnskap om begreper. De har bare lært at slik skal ting gjøres. Forståelse for og anvendelse av begreper er svært nyttig for opplæringen. Dessuten er dette også en viktig del av de grunnleggende ferdighetene i matematikk i følge Kunnskapsløftet. «Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep» (Udir.no).

En deilig treretters!

Kjæresten hadde bursdag for et par uker siden og i stedet for å gå ut og spise, valgte vi å lage en deilig treretters hjemme i stedet. Mange gode grunner til å lage mat hjemme i stedet for å gå ut. Koselig atmosfære, ingen andre rundt oss og vi får maten akkurat slik vi vil ha den!

Middagen bestod av en forrett, hovedrett og en dessert!

Til forrett hadde vi rotpurré toppet med kamskjell med asparges som tilbehør.2015-09-20 21.10.19

Til hovedrett hadde vi svinesteik med rotpurré, stekte grønnsaker, stekte poteter og fløtesaus.

2015-09-20 19.31.352015-09-20 21.58.37

Til dessert hadde vi sjokoladefondant med vaniljeiskrem og jordbær!2015-09-20 22.42.55

Jeg kan ikke annet enn å anbefale en hyggelig hjemmekveld – i hvert fall nå som høsten er på god vei!

2015-09-20 21.09.412015-09-20 21.55.32

Mesternes mester, tema: Utholdenhet og styrke

Mesternes mester ble gjennomført med min klasse i valgfaget fysisk aktivitet og helse. Opplegget i sin helhet kan du lese her! I dette innlegget skal du få vite hvordan jeg gjennomførte temaet «utholdenhet og styrke».

Da timen startet fikk elevene presentert tema, men de fikk ikke vite øvelsene. Videre fikk de beskjed om å varme godt opp slik at de kunne takle det fysiske. Dette måtte de gjennomføre på egenhånd. Normalt har jeg tre øvelser per tema, men denne gang rakk jeg kun to øvelser. Ideelt sett skulle jeg ønske at jeg hadde fått til en styrke-øvelse for armene i tillegg.

Øvelse 1: Beep-test

De fleste har hørt om beep-testen og vet i hvert fall sånn noenlunde hva det er. Dette er altså en kondisjonstest hvor man må løpe innenfor «beepene». Elevene må løpe fra side til side i gymsalen (20m), og de må komme fram før det kommer et nytt «beep». I starten går det ganske rolig, men tempo øker etter hvert før man mot slutten må spurte for å rekke å komme fram. Testen har altså et økende tempo. Dersom du ikke når fram til markeringen/veggen vil du måtte avbryte testen. Antall lydsignal/gjennomført lengde vil da bli registrert. Jeg delte klassen i to slik at halvparten løpte først og da hadde den andre halvparten en de måtte følge med på og registrere antall «beep». Varigheten på testen er avhengig av elevenes utholdenhetskapasitet. For de fleste vil den ta mellom 10 og 20 minutter.

Beep-testen er enkel å gjennomføre og var derfor et naturlig valg i denne konkurransen. Det er selvsagt mulig å velge helt andre tester eller øvelser. Det viktigste er at du tar utgangspunkt i din elevmasse. Ønsker du å lese mer om beep-testen kan du lese her.

I denne øvelsen ble poengsummene fordelt slik at nr.1 fikk 12poeng, nr.2 fikk 10 poeng, nr.3 fikk 8 poeng. Deretter ble det gitt 6 poeng fra 4.plass og utover. Det vil si at også her var det en del som fikk samme poengsum. Da prøvde jeg å fordele slik at det ble like mange på hver poengscore. Dette gjorde jeg fra å skille de beste fra de andre.

Øvelse 2: Hoppetau

Denne øvelsen ble gjennomført etter beep-testen, og jeg sørget derfor for at de som hadde avsluttet testen først var de som var først ut i ilden her. I denne øvelsen ble de delt inn i fire. De skulle da hoppe mot hverandre så lenge de klarte og antall minutter ble notert.  De to beste fra hvert heat gikk videre til neste runde. Deretter var det kun den beste som gikk videre fra heatet til vi til slutt kom til en finale. I starten fikk elevene hoppe fritt som de ville. Etter hvert som tiden gikk fikk de restriksjoner: Hoppe sammenhenge
nde (uten dobbelthopp) og hoppe på en fot. Dette var noe jeg så an i forhold til ele
vmassen og tiden de brukte. Jeg satte 1 min og 2 min som endringspunkter.

Poengsummene ble fordelt på samme måte som i øvelse 1.

Lykke til med din gjennomføring av «utholdenhet og styrke». Dette er bare tips til øvelser. Det viktigste er at du ser hva din klasse kan klare. Som jeg tidligere har sagt hadde jeg en veldig aktiv klasse med mye konkurranseinnstinkt og jeg følte derfor at flere av disse øvelsene passet dem. Skulle som sagt ønske jeg hadde fått gjennomført en økt for armene også. Her synes jeg armhevinger er en dårlig ide. Dette fordi elevene ikke har god nok teknikk. En elev som har god teknikk vil kanskje ikke holde ut like lenge som en som har dårlig teknikk. Derfor, finn en øvelse som kan være passende. Jeg tar gjerne i mot tips!

Mesternes mester, tema: Ball

Som jeg har skrevet om i ett tidligere innlegg har jeg gjennomført opplegget «mesternes mester» med min valgfagsklasse. Opplegget i sin helhet kan du lese her! I dette innlegget skal du få vite hvordan jeg gjennomførte temaet «ball».

I denne øktene, som de fleste andre, så rakk jeg gjennom tre øvelser. Elevene har i tillegg en oppvarming tilpasset det vi skal holde på med. I noen tilfeller får de også øve noe før de må gjennomføre oppgaven.

Øvelse 1: Løype – treffsikkerhet

Jeg hadde laget til en løype i gymsalen som elevene skulle gjennomføre på tid. I denne øvelsen måtte du bryne seg på innebandy, fotball, basket og erteposer. Løypen kan du se på bildet. Dersom elevene bommet fikk de straffetid (mener jeg hadde ti sekunder). Takket være hjelpsomme og effektive elever fikk jeg faktisk gjennomført dette ganske fort. En av elevene tok tiden og jeg noterte. Her er det viktig å ha liste klar og få med antall bom. Oppgaven kan selvsagt løses på andre måter. Da jeg skulle gi poeng så jeg på de totale tidene og ga poengene 10, 8, 6, 5, 4, 3, 2, 1. Dette for å skille de beste, men samtidig unngå at det blir for høye poengsummer. Flere elever fikk derfor samme poengsum fordi de hadde ca. samme tid.

2015-05-28 14.04.04

Øvelse 2: Lagoppgave – hente og levere baller

Sports balls for a number of different sportsI denne oppgaven ble gruppen delt inn i fire lag. Alle lagene ble tildelt hver sitt hjørne. I midten av gymsalen lå vi alle ballene vi kunne finne. Del 1: Hvert lag skulle hente inn så mange baller de kunne. Regel: Kun en fra hvert lag kan løpe om gangen, og man må løpe i rekkefølge. Det vil si at en person kan ikke løpe helt til den blir sliten og så bytte med en annen. Når alle ballene var samlet inn, telte jeg opp hvem som fikk flest. Del 2: Hvert lag skulle nå legge tilbake alle ballene i midten av gymsalen. Poengterte at ballene måtte ligge i ro før det var godkjent. Samme regel om en og en som løper. Etter hvert som laget ble ferdig måtte man sette seg ned. Her var det om å gjøre å være raskest. Gruppene fikk da poeng samlet etter de to rundene. Jeg delte da ut poengene 1-4 i begge rundene, vinneren fikk altså 4.

Øvelse 3: Kast med rulle

I denne øvelsen fikk elevene noe tid til å øve før vi satte i gang med selve gjennomføringen. Elevene skulle kaste en ball i luften, rulle kompen og gripe ballen igjen. I utgangspunktet skal man da være stående når man griper, men så at det ble for kort tid til å øve dette godt nok inn. Elevene fikk tre forsøk i gjennomføringsfasen der de fikk 1 poeng for hver gang de klarte det.

Poengene i denne runden ble ulikt tildelt, og jeg har også variert poenggivningen i hele opplegget. Dette er noe dere bør se på ut i fra hvor mange dere har og hvilke øvelser dere gjennomfører.

result

Hvem er egentlig læreren?

Når man sitter og har litt tid til overs, har man endelig tid til å reflektere. Tid til å reflektere teacherover hva jobben egentlig er og hva en lærer egentlig er. Etter noen søk på Google etter definisjon av ordet «lærer», beskriver dette resultatet ordet ganske greit: «a person who teaches or instructs, especially as a profession; instructor» (http://dictionary.reference.com/browse/teacher). Hos utdanning.no finner jeg denne forklaringen på en lærer: En lærer underviser både barn og voksne i ulike fag. Som lærer er det viktig å ha gode sosiale og pedagogiske egenskaper.(https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/laerer).

Når jeg er på jobb er jeg så mye mer enn en som underviser. Om jeg bare skulle ha undervist kunne jeg sikkert minst halvert arbeidsdagen min. Som oftest føler jeg meg så mye mer enn en lærer. I blant føler jeg at jeg egentlig har mange yrker inne i mitt yrke. Jeg føler meg som en rådgiver, en mor, en psykolog, en sykepleier, en lege, en livredder, en vaskehjelp, en sekretær, en oppfinner, en IT-rådgiver og sikkert mye mye mer. Det har seg slik at enkelte tror man kan og vet alt: Du er jo lærer, da må du jo kunne dette?

Dette er ikke klaging, bare den fulle sannheten. Sannheten om at lærere er så mye mer enn en som underviser. Da streiken holdt på for snart et år siden var det mange som uttalte seg om at lærere har for mye fritid og at vi gjør for lite. Sannheten er vel egentlig at ikke alle vet helt hva vi gjør på jobb. Her skal jeg gi deg noen stikkord:

  • Underviser14248
  • Lager undervisningsopplegg
  • Sitter i møter
  • Oppdaterer seg på fagstoff
  • Planlegger uker, dager, måneder, arbeidsplaner og alt annet som igjen etter noen dager må revideres 
  • Rydder opp etter elevene
  • Leker IT-spesialist
  • Trøster
  • Er en samtalepartner
  • Mekler
  • Skriver rapporter
  • Elevsamtaler
  • Utviklingssamtaler
  • Foreldremøter
  • Lager prøver
  • Vurderer
  • Skriver tilbakemeldinger og vurderinger til elevene (ikke bare en karakter nei)
  • Leser epost, svarer på epost
  • Tar telefoner

Og så er det helt sikkert en heeel mengde med arbeidsoppgaver som jeg ikke kommer på i farten! Lange, travle dager og mye å gjøre. Heldigvis gir yrket så mye godt tilbake:)

Hvordan er din hverdag som lærer? Hvem er du?

Speed date

Muntlig aktivitet er en stor del av opplæringen, men ofte blir bare den vanlige og tradisjonelle samtalen brukt. Av egen erfaring så vet jeg at det å rekke opp hånden og snakke foran alle de andre i klassen ikke alltid var like kjekt. Jeg var selv en av de stille elevene som aldri sa et ord. Det betydde selvsagt ikke at jeg ikke kunne noe, men jeg fikk aldri vist det. I min undervisningshverdag prøver jeg derfor å være kreativ og finne nye samtalemetoder. Først ut er speed date.

Speed date kan brukes på ulike måter, men her er slik jeg tok den i bruk:

Elevene hadde i lekse å forberede seg om en av tre trossamfunn. Klassen var på forhånd delt inn i tre og alle visste hva de skulle kunne. De hadde dette i lekse i en uke, og de visste også at det skulle brukes til speed dating. I timen fikk elevene beskjed om å pare seg med en som ikke hadde samme tema som dem. De skulle så ta en pult i mellom seg og hver sin stol og se mot hverandre. Elevene fikk 1,5 min hver til å fortelle alt de kunne om sitt emne. På hver post var de derfor i 3 minutter. Elevene fikk så følgende beskjed: Den som snakket sist blir sittende. Den personen ble da fast på bordet og de andre roterte rundt. Noen ganger møtte elevene på andre som hadde tema som dem. I starten var de forundret over hvorfor det var nødvendig, men dette skjønte de senere.speed-dating

En liten tvist

Etter noen runder med samtaler ga jeg elevene en ny oppgave. De skulle nå fokusere på å lytte til det den andre fortalte. Når de så skulle bytte plass skulle de fortelle om det de hadde fått fortalt i runden før. Dette er en del mer krevende, men får elevene til å øve på å være gode lyttere og plukke ut det viktigste.

Viktig å tenke på

Elevene fikk beskjed om at de skulle kunne det utenatt, men jeg ga beskjed om at dersom de hadde behov for å ha notater foran seg så var det ok. Kun de som følte behovet hadde faktisk det. Jeg opplevde også at elevene tok notater underveis. I tillegg hadde elevene fått beskjed om å forberede spørsmål til timen. Dersom deres samtalepartner stoppet opp skulle de stille spørsmål og hjelpe dem på vei.

For å kunne gjennomføre opplegget dette krever det at elevene er forberedt. Opplegget kan også gjøres i sin helhet på skolen slik at du er sikret at elevene er forberedt.

Tilbakemelding fra elevene

032014_fp_gs_egenvurdering_bilde2Elevene likte godt metoden. Dette gjaldt spesielt elever som ellers sier lite. Her var alle nødt for å snakke. I tillegg mente elevene at det var nyttig å høre på den andre. Da fikk de lært stoffet på en annen måte. Ved å gjenta seg selv mente elevene også at de husket stoffet bedre. De mente også at når de snakket med noen av de som hadde samme emne som dem, så fikk de tips om hvordan de kunne formidle stoffet på en bedre måte. I tilbakemeldingene sa elevene også at de ikke bare hadde pugget stoffet, men at de faktisk fortsatt husket det de hadde snakket om.

Som lærer var det en utrolig kjekk time med mye fagsnakk og stort engasjement blant elevene. Dette skal jeg gjøre igjen!

Veldig kjekt når andre legger merke til det man skriver. Før sommeren ble jeg kontaktet av Lesesenteret som syntes opplegget hørtes spennende ut. Etter et intervju og noen flere detaljer ble denne artikkelen publisert: http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=97169&categoryID=13435

God lesing! Og lykke til med nytt skoleår!

Mesternes mester

For å gjøre valgfaget til noe annet enn vanlige kroppsøvingstimer har jeg laget dette undervisningsopplegget. Opplegget er inspirert av TV-programmet «Mesternes mester». Jeg har brukt det på 10.trinn i vårhalvåret. Jeg har en klasse med 24 elever hvor de fleste er gutter. Opplegget kan fint justeres, tilrettelegges og tilpasses både trinn, alder og elevmasse. Har fått flere gode tips til innhold fra Facebook-sidene «undervisningstips» og «undervisningsopplegg».

Klassen har fått vite tema på forhånd, men ikke selve innholdet. Dette har blitt presentert i timen. Under kan du se de ulike temaene jeg har gjennomført. Klikk på hver enkel for å få en mer detaljert beskrivelse.

Poengene har jeg delt ut på ulik måte hver gang, og jeg vil komme tilbake til dette når jeg presenterer innholdet på de ulike temaene. Etter hver uke har jeg kåret en tema-vinner. Elevene har til en hver tid vært oppdatert på resultatlisten på faget sin side på ITSL. Til slutt har jeg da lagt sammen alle poengene og elevene skal nå ut i den store finalen. Finalen er en jaktstart som blant annet inneholder sykling, løping og tenkeoppgaver. Hvert poeng teller 10 sekunder. Pokal er kjøpt inn, og jeg gleder meg til å dele denne ut til klassens mester!

Hva sier elevene?

  • Elevene er fornøyd med at timene har vært varierte
  • Elevene har vært fornøyd med at alle får mulighet til å vise seg fram på noe de kan
  • Elevene har hatt høyt konkurranseinstinkt og timene har derfor blitt svært aktive

Hva sier læreren?

  • Opplegget krever en del planlegging
  • Det er viktig at man har god kontroll, og sørger for at det blir flyt i timene
  • Man må kjenne elevmassen slik at man vet hvilke øvelser som kan passe elevene
  • Det er viktig å sørge for at alle føler at de mestrer noe i løpet av perioden

Mesternes_mester680_703602p